Espen Stenersrød - 34

34
34, livredd
Livredd for å se for meg mine barns øyne
Når de får høre Pappa er død
Selv om jeg er frisk
Klarer ikke hodet å motstå fortiden
Der døden ligger å skriker i porene mine
Et lite pusterom er gledene jeg har
33
Pappa igjen, en tro kopi av meg selv
Allerede øyne fylt av alle minnene jeg bar
Et mellomnavn med styrke
Igjen reflektert i noe uendelig
32
Pusterom
Pustepause
Kaos holder meg fattet,
mens jeg prøver å fatte og begripe hvem jeg skal være
31
En tung sten henger fra et tre
Kjærligheten døde den natten
Iallefall personifisering av hva jeg klarer å begripe i mitt hjerte
Alt jeg har igjen er det jeg fortsatt klarer å elske instinktivt
Alt innenfor samme sirkel
Resten er tomt
Et tomrom av ekko
30
Jeg blir pappa for første gang
På dagen til mamma
Hun er vakker
Hun ser gjennom meg
Hun forteller fortiden med øynene sine
Jeg kan ikke gjøre annet enn å elske det vi har skapt
Det vi nå skal skape sammen og dele
29
Gift
Kjærligheten
28
27
26
25
24
En higen etter å prøve å forstå tankene mine
Hvorfor er det så mye motstand
Hvorfor kan jeg ikke slippe meg selv fri
Jeg frykter å være alene
Men herregud som jeg elsker det
Tankene mine har godt av å se andre
Det temmer frykten for å dø for ingenting
23
Jeg flykter
Klarer ikke å sitte i intet lenger
Jeg dro hit for å komme hjem
Men aldri har jeg følt meg mer fremmed
Jeg har blitt til noe jeg ikke kan elske lenger
Jeg frykter meg selv
Finner gleden av å stå foran andre og vise dem
Hvem jeg ikke er
Det ville skremt meg
22
21
20
19
Meningsløst
Prøvde for hardt
Glemte alt
Selv den jeg var
Alle likte meg
Helt frem til jeg våknet opp fra tåken
18
17
16
Hvem er jeg?
Stereotype småby
Stereotypt stille
Er iallefall ignorant til fortiden
Om det er noe å eie
Ingenting går innover
Prøver å justere tankene til noe en maske ville nektet å skjule
Mislykket forsøk
Utad er jeg ingenting
Innad er det stille
15
14
13
Altfor mye
Kun et lite bruddstykke som sitter igjen
Kunne ønske jeg så meg selv
Husker ikke når jeg mistet de andre
12
Febrilsk vasker jeg bakterier av et glasd
Redd for at noen har lagt igjen noe smittsomt
Kun jeg kan styre skjebnen for mitt eget liv
11
Hjertestarter
Tankekart
Vil ikke gi slipp på noen
10
Tomt
Bare tomt
Alt gråter bortsett fra meg
9
Mamma forlot oss
De fikk en siste ferie
Jeg gikk meg vill
8
Pappa er her
Mamma trenger ro
7
Som om alt er normalt
6
Mamma har vondt
Jeg skjønner ikke hvorfor
5
4
3
2
1 tanke sitter alltid igjen
Alene
Jeg ble skapt av kjærligheten
Null bråk, kun stillhet fra ingenting

Espen Stenersrød - Krigsbarna

Håper denne her treffer, og at du har lyst til å dele den med en som kanskje trenger en vekker, eller en som vil vekkes hele tiden.

Tusen takk for at dere er så gode, og gir så mye flotte ord i retur.

Krigsbarna
Sterkt måneskinn over forlatte gatehjørner
Stillheten sniker seg stille frem
Overgir seg til drømmenes fangevokter
Revolusjonen som aldri kom
Krigen som varte for evig
Tunge tårer faller på et barnekinn
En metallglassert munning
Tørker dem sakte bort
Beordret til å bli innendørs
Foreldrene former enden på den siste rad
Øynene lukket i frykt
Penetrerende støy
Når avtrekkeren kysser stålet for siste gang
Stillheten sniker seg frem
Atter en gang
Lukten av gjenkjennelig død
Forgifter de siste minnene av en fortid
Et barn alltid har
Noe det alltid bar
Men som det aldri mer får se igjen
Nok et barn forlatt
I tomhet
Sterkt lys fra en tv skjerm
Bildene som serveres frembringer stillhet
Nekter å tro at dette er virkelig
Ingen barn skal ha det slik
Et ungt barn
Med tårer foran en skjerm
Han ser seg rundt
Mor sitter bare der i sine tanker
Far befinner seg i halvsøvne
De ser ikke lenger ut til å bry seg
Barnet tørker tappert sine tårer
Til det siste bilde
Av en ung gutt som tørker blodet av sin far
Med det eneste han har igjen
Sine siste sakte tårer